Solen: Vår skinnende stjerne

Antall ord: 1196

Solen: et objekt for evig beundring. Den er vår varmende mor, men hennes død vil også være vår undergang.
Solen inneholder 99,8 % av all masse i hele vårt solsystem. Livet utvikler seg under hennes nåde, og vi vil være evig bundet til hennes mektige tiltrekningskraft.

Akkurat nå består solen av 70% hydrogen og 28% helium. Alt annet er ioniserte metaller. Solen startet sin fusjonsprosess for rundt 4,6 milliarder år siden, og har ca 5 milliarder år igjen og leve. Solen har vært sentrum i mange kontroversielle saker igjennom historien, blant annet striden mellom kirken og de tre astronomene Kopernikus, Galilei og Kepler som hevdet at solen var sentrumet i universet og ikke jorden. Solen ble også personifisert i den greske mytologien som Guden Helios, som Guden Sol Invictus i Romersk mytologi og som Gudinnen Sol i nordisk mytologi, her et lite utdrag fra nordisk mytologi:

En mann het Mundilfare. Han hadde to barn. En gutt og en pike. De var så vakre, og han var så stolt av dem, at han kalte datteren Sol og sønnen Måne. Men æsene ble ergerlige over dette overmotet. Som straff tok de barna fra ham. Sol ble satt til å styre de hestene som drar vognen til den virkelige solen. På samme måte styrer broren månen.

Solen er blitt personifisert som en gud eller gudinne på alle kontinenter, fra aztekerne i Sør-Amerika til egypterne i Afrika. Nå i moderne tid er ikke solen tilbedt på samme måte som før, men den er fortsatt et objekt for beundring.
For inne i kjernen til solen er det rundt 15,6 millioner grader! Den sender ut 386 milliarder milliarder megawatt energi i sekundet; Det er nok til å dekke hele Norges energibehov i 600 millioner år! Energien får den fra fusjonering av to hydrogenatomer til helium ( H ) + ( H ) = ( He ). Den samme reaksjon som skjer i den ekstremt ødeleggende hydrogenbomben, men i en skala totalt underlegen den som skjer på sola. Sola er en stjerne av typen G2 og har en gjennomsnittlig levealder på 9 milliarder år. En G2 stjerne tilsier at det er rundt 5,500 grader kelvin/cellsius på overflaten og derfor gir den fargen hvit, men når lyset kommer inn i vår atmosfære blir lyset forvrengt litt og gir den en gul farge. Solen er ofte kalt en “vanlig” stjerne, som er sant ved at det er mange andre stjerner som er lik den. Men solen er i gruppen av de 10% største stjernene i vår galakse. Noe som er spesielt med overflaten til solen er at overflaten roterer raskere ved ekvator og ved polene. Grunnen til dette er at solen ikke er et fast legeme (som Jorden). Dermed roterer kjernen som et fast legeme. Det er fordi trykket i kjernen til sola er 250 milliarder ganger sterkere enn trykket ved havnivå på jorden, og gassen er presset sammen 150 ganger tettere enn vann. Det tyngste grunnstoffet solen kan skape gjennom den fusjonen den gjør nå er jern, og siden solsystemet har store samlinger av uran, gull og andre tunge grunnstoffer, så har forskere grunn til å tro at jorden ble skapt av en stjernetåke som kom fra en massiv rød kjempe som eksploderte i en supernova. Solen er en magnetisk aktiv stjerne. Magnetfeltet til solen har “årstider” som skifter hvert 11 år. Magnetfeltet til solen er gigantisk i forhold til Jorden sitt og strekker seg til langt utenfor Pluto. Hvert 11 år når solens magnetfelt skifter, så går solen inn i en mer turbulent periode. Ved overflaten til sola samler det seg stor magnetisk energi som kjøler ned overflaten på solen fra 5,500grader til rundt 4,500 grader. Dette skaper mørke flekker som kommer av den store temperatur forskjellen mellom flekkene og resten av sola. Disse solflekkene kan også bli mange ganger større enn solen!

Disse solflekkene blir ofte forbundet med store solstormer som kalles solar flares. Disse stormene skapes når den store mengden magnetisk energi som har samlet seg i disse solflekkene, plutselig blir sluppet fri. Stråling fra hele det elektromagnetiske spekteret blir kastet ut i verdensrommet. Energien som blir sluppet fri i en slik flare tilsvarer millioner av 100-megatons hydrogenbomber som eksploderer samtidig!

Partiklene som blir sluppet ut er ladet med magnetisk energi og vil reagere med alt som har en magnetisk pol. Derfor er denne energien farlig for satelittsystemer ute i verdensrommet. Den kan slå ut telefonsystemer, internett, tv-sendingene. Den kan til og med slå ut elektriske systemer her nede på jorden.

Satelitten SOHO (Solar and Heliospheric Observatory) ble sendt opp i 1995 under et forsknings sammarbeid mellom den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og den europeiske ESA. Den ble sendt opp for å studere solen, og skulle egentlig bare være oppe i en to-års periode. SOHO fungerer fortsatt og sender fortsatt informasjon om solen 12 år etter at den ble skutt opp. I tillegg til den vitenskapelige oppgaven SOHO har, så brukes den til å varsle store flare utbrudd. Når solen får et flareutbrudd så kastes det farlige partikler mot jorden. Men heldigvis har vi et magnetfelt som beskytter oss.

Magnetfeltet vårt er sterkest ved ekvator og svakest ved polene, så når denne magnetiske energien blir kastet mot oss i hastigheter oppe i mot en million kilometer i timen så blir de trukket mot polene, og skaper det berømte nordlyset ( Også kalt Aurora Borealis ). Men solen slipper ikke bare ut partikler når den har slike voldsomme utbrudd. Solens stråling av ioniserte partikler ut i verdensrommet er konstant og har en hastighet på mellom 200km/s og 899km/s. Denne kjemper mot jordens magnetfelt absolutt hele tiden. Men solvinden gjør mer enn å sloss mot jordens magnetfelt; Det er for eksempel den strålingen som gjør at halen til en komet alltid peker vekk fra solen.

Her ser du at halen på kometen vender vekk fra solen i det den går rundt.

Fusjonen som skjer på solen skulle i teorien ha ekspandert solen til den kollapser. Men det som skjer er at den store massen til sola har så sterk tyngdekraft at det hindrer at solen ekspanderer. I hvert eneste lag på solen finnes det to prosesser, en som jobber for å ekspandere, og en som hindrer denne ekspansjonen.

Når livet til solen nærmer seg slutten, vil den kjemiske sammensetningen forandres. Når andelen hydrogen forsvinner i kjernen, vil solen få problemer med og holde de øverste lagene oppe. For å balansere seg igjen vil kjernen trekke seg sammen, noe som øker trykket og varmen i kjernen. Dette gjør at fusjoneringen av hydrogen til helium øker. Solen ender til slutt opp som en rød kjempe, hvor massetettheten på kjernen er stor mens de ytre lagene har en veldig liten massetetthet. Vår sol, vår stjerne. Livets mor vil ligge for døden. Hun vil etter som de ytre lagene ekspanderer ut i solsystemet, fortære både merkur og venus. Om Jorden blir slukt er enda ikke helt sikkert, men havene vil være for lengst fordampet, alle skoger vil være brent opp og livet på jorden vil være borte. Sola vil gå ned i horisonten en gang til, for og så bli forandret for alltid. Solens syklus er ferdig, og det vil livet på jorden være også.