Sort hull

Stjerner med enda større masse etterlater seg sorte hull etter en supernovaeksplosjon – et tyngdefelt så voldsomt at ikke en gang lys slipper ut! Om du hadde stått på randen av et sort hull (nå er ikke dette mulig på noen måte, men la oss si vi er supermennesker) hadde du kunnet sett ryggen din rett foran deg! La meg forklare..
Tyngdekraftfeltet er så sterkt at frigjøringshastigheten overgår lyshastigheten. Dette innebærer at ingenting, ikke engang elektromagnetisk stråling (!), kan unnslippe hullets tyngdekraft, derav ordet ”sort” eller ”svart”. Lyset forsvinner.

Om du står på hendelsesranden, men nesa vendt den veien Obi gjør på bildet (eller motsatt vei) vil du kunne se din egen bakside. I sentrum av et sort hull befinner det seg i følge den generelle relativitetsteorien til Einstein et punkt der krumningen av romtiden er uendelig, den har med andre ord ingen utstrekning.

Betegnelsen ”sort hull” er kjent hos de fleste av oss, selv om det faktisk ikke er et hull slik vi vanligvis omtaler det, men egentlig et område i rommet som ingenting kan slippe ut fra. Fordi vi mennesker har vanskeligheter med å klare å forestille oss et slikt tyngdefelt som sluker alt, sammenlignes det med et hull som alt vil ”falle ned i.” Teoretisk sett kan et “sort hull” ha en hvilken som helst størrelse, fra mikroskopisk til omtrent størrelsen av det observerbare universet. Den delen av overflaten til et sort hull som det er mulig å se, grensen hvor tyngdekraften blir så stor at lys ikke unnslipper, kalles for “hendelseshorisonten.” Herifra vil lyset eller materien krum, og til slutt bli borte. Akkuratt som en liten såpeboble som
suges ned i et sluk.

En kort video som simulerer et sort hull og dets funksjon.