Pulsar

Stjerner med masser mellom 8 og 25 ganger Solas størrelse etterlater seg enda mindre og mer kompakte rester – nøytronstjerner.

   
En nøytronstjerne er omtrent 20 kilometer i diameter, (ca. som Oslo), og er så tette at en sukkerbitstor klump ville veid 1 milliard tonn! Dette tilsvarer ca. 21500 Titanic skip!

Det ikke lenger noe strålingstrykk som kan motvirke den enorme gravitasjonen i stjernen, og dersom stjernen har stor nok masse vil heller ikke trykket fra elektronene klare å motvirke gravitasjonskreftene. I det energirike øyeblikket da nøytronstjernen dannes i midten av en supernovaeksplosjon (stjernen eksploderer) er trykk og tetthet så ekstreme at elektronene blir presset inn i protonene! Resutatet blir nøytroner – derav navnet nøytronstjerne. I sentrum av en nøytronstjerne er tettheten så intens at materien kan gå over i merkeligere former. Nøytronstjernen er liten, men med svært stor tetthet. Vi kan tenke oss en implosjon der all mass blir sugd inn i et senter ved hjelp av en magnet. Nøytronstjerner minker derfor ved at massen blir tyngre.

Dette er et bilde av Sirius A og B. Den lille, intense prikken venstre er nøytronstjernen Sirius B. Det er rart, og ikke minst vanskelig å tenke på at Sirius B har større masse enn Sirius A.

Denne animasjonen viser hvordan en nøytronstjerne oppstår ved stjernens slutt.