Den magiske fødselen

Stjernene kommer til liv i store stjernetåker, også kalt galaktiske tåker. De er vakre og kan minne om et komplisert fargemaleri eller et magisk tryllestøv fra en gammel Disneyfilm. Allikevel strekker deres størrelse seg langt utover vår fatteevne. Stjernetåkene er så massive at noen få pixler på bildene vist under tilsvarer flere tusen kvadratkilometer!

Stjernetåker består av interstellar (rommet imellom all materien), støv og gass.
Vi skiller mellom to ulike typer stjerner i atronomisk sammenheng:

Lysende tåker ¤ Disse tåkene er enten emisjonståker eller refleksjonståker. Det vil si
det ikke skaper eget lys, men at det finnes stjerner i nærheten de “låner” lys ifra.

Mørke tåker ¤ De gjenkjennes som mørke områder og skygger for lyset fra bakenforliggende stjerner.

Den berømte Oriontåka m:42 som befinner seg i vårt eget Solsystem. En lysende tåke.

 Den vakre Hestehodetåka m:16. En mørk tåke.


Den berømte Orionståka (t.v.) m:42 som befinner seg i vårt eget solsystem.
Dette er en lysende tåke. Hestehodetåka m:16 (t.h.) er mørk og veldig vakker.

I stjernetåkene er gassen enkelte steder gravitasjonell ustabil (tyngdegraften forandrer seg) og her den vil klumpe seg sammen med tyngre materiale (lignende steinklumper). Etter Big Bang besto vanlig materie i universet av omtrent 24 % helium og 76% Hydrogen (målt etter vekt), og når denne klumpen bli stor nok vil gravitasjonen i klumpen bli sterk nok til å starte fusjonering av atomene der to hydrogenatomer sammensmeltes til et heliumatom. Ved denne forbrenningsprosessen frigjøres energi i form av lys, og dette er den viktigste årsaken til at vi kan se stjernene på den svarte nattehimmelen.


Her kan du se den berømte Hestehodetåken tatt med NASAs nyere ACS kamera. Bildene gir et mer helhetlig inntrykk av stjernetåka, og byr på flotte detaljer.


De forskjellige stegene i stjernes dannelse.
Øverst ser vi en sky av gass som roterer sakte, for deretter å kollapse (implodere), vi ser på tredje bilde en sammentrekning av stjernens formasjon, og deretter vokser den pga. intense mellom-liggende vinder (interstellare rom), til slutt når den sitt høydepunkt og de stellare driftene faller i en bipolar strøm.

 

1 kommentar

  1. raremeg sa,

    dette er helt rått!

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.