Gamle Egypt og himmelen

Gjennom historien har det vært mange som har funnet ut ting om stjernene og verdensrommet. I det gamle Egypt startet de tidlig med å finne ut ting om verdensrommet. De hadde noen av de beste astrologene på den tiden. De var så flinke at de fant ut at det var 365 dager i året lenge før alle de andre. Stjernene var også veldig viktige for dem. Det er for eksempel ikke uten grunn at pyramidene står der de står, eller noen av templene deres for den saks skyld.

Ra ,som er den mest kjente av de egyptiske gudene, er solguden. Han hadde skikkelse som en falk med en solskive over hodet. Han holder ankh som er symbolet for liv.

Khonsu var måneguden. Han er enten fremstilt som en mann, eller en falk med en måneskive over hodet.

Nut er himmelgudinnen (øverste bilde sammen med Sju luftguden). I starten var hun gudinne for dagshimmelen, men ble etterhvert gudinnen for himmelen både dag og natt. Nut var gift med jorden Geb, men ble holdt borte av Sju luftguden. Hun er ofte malt i taket i gravene for å illustrere himmelen. Kroppen hennes blir malt med et dekke av stjerner.

Aton: Solen selv var guden, den eneste guden. Solstrålene var armene dens som strakk seg ned til jorden. Men det varte ikke lenge. Ingen ville forkaste de gamle gudene i bytte mot troen på livet fra solen. Og de som gjorde det ble sett på som ikke helt gode.

Egypt og arkitektur som er påvirket av stjernene.

Egypterne var stolte over landet sitt, de var stolte over at de hadde enestående geografiske kjennetegn, de høye bratte nesten oransje fjellene som skyter opp fra ørkenen. Dette blir uttrykt i deres strenge geometriske arkitektur som forholdt seg til stjernene og universet. De trodde at gudene hadde skapt kosmos ved å bygge Egypt og modelere det andre rundt.  

I Egypt er det flere underverker. Alle er kanskje ikke  i like god stand i dag som de var for 2000 år siden, men man kan fremdeles se hvor kollosale og praktfulle de en gang har vært. Gravene og ruiene som er igjen etter templene er fremdeles iøyefallende selv om de ikke lenger er like  skinnende og fargesprakende som før. Mye av det som gjør alt så forunderlig er de strenge vinklene i  byggverkene. Det er tydelig at det er noe mer enn bare arkitekten som har hatt noe å si, men også troen på at stjernene har en viktig betydning i hvordan ting skal plaseres. Ta pyramidene som eksempel:

Pyramidene er bygget 19,5 nord og 33 vest. De er plassert parallelt med stjernene i Orions belte. Alle pyramidene er rettet mot nord. Hovedganegene inne i pyramidene peker direkte mot polaris stjernen med en skummel nøyaktighet, det er bare noen få grader om å gjøre. De er så rette som om det skulle ha vært brukt laser. Egypterne kunne helt klart ha fått det helt nøyaktig om de bare ville. Dey er ikke bare pyramidenes plassering som stemmer med Orions belte, men også størrelsen.

Hver eneste vinkel i pyramidene er rette. De fire yttersidene som går nedover fra spissen skal forestille solstrålene fra solen. Pyramidene er bygget for å fange opp solas stråler hele året. Solstrålene skulle lede faraoen inn i universet til gudene. I tillegg så står sola opp akkurat mellom pyramidene på årets korteste dag, noe som forteller oss at egypterne viste nøyaktig hvor langt et år er.

Bilde over: Hvilken gang som peker på hvilken stjerne.